Litteratur På Blå

Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har op

"Silent Spring" har med rette skrevet seg inn i litteraturhistorien som en av de bøkene som har påvirket vår felles forståelse av hvordan vi som mennesker påvirker naturen rundt oss. Det er en bok som handler om de utilsiktede konsekvensene av vår bruk av ugress- og innsektsmiddel. "Silent Spring" ble utgitt i 1962 og gjorde Carson til en av de ledende personene innen miljøvern. Boka skapte også en økt bevissthet rundt forholdet mellom økt matproduksjon og de grepene som tas for å maksimere profitt. Konsekvensene av bruken av ulike ugress- og innsektsmiddel er fortsatt svært aktuelt i dag. Det registreres i ulike artstap, som blant annet bier. 26 august inviterer Litteratur på Blå til samtalen om Rachel Carson og hennes betydningsfulle verk. I panelet sitter biolog og forfatter Dag O. Hessen og stipendiat i biologi ved UiO, Julie Sørli Paus-Knutsen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer

Litteratur på Blå, in association with the Department of Culture Studies and Oriental Languages (IKOS) at UiO welcomes you to a conversation on future histories, science fiction, and the fantastic, in the Middle East and South Asia, with authors Nael Eltoukhy, Samit Basu, and N. İpek Gökdel, moderated by Teresa Pepe. Nael Eltoukhy is an Egyptian novelist, essayist, journalist and translator of Hebrew literature into Arabic, who currently lives in Berlin. He has published two novellas and three novels in Arabic. The English translation of his second novel, Women of Karantina (AUC Press, 2014), was longlisted for the fiction prize of the 2015 FT/ Oppenheimer Funds Emerging Voices Awards. His most recent novel, Out of the Gutter was published in Arabic in 2018. Samit Basu is the acclaimed author of several fantasy and SF novels, including the Gameworld trilogy (2003-07) and the Turbulence duology (2010-13). He is also the co-director/writer of House Arrest (Netflix, winter 2019), a columnist, comics writer an

Litteratur på Blå inviterer til en dybdesamtale mellom to generasjoner og to prominente skikkelser i den norske litteraturen: lyriker, oversetter og essayist Jan Erik Vold og forfatter, litteraturviter og essayist Kaja Schjerven Mollerin. Tidligere i år utga Gyldendal Norsk Forlag Kaja Schjerven Mollerins "Historien om Mor Godhjerta", en bok som tar for seg Jan Erik Volds diktsamling "Mor Godhjertas glade versjon. Ja" fra 1968, en av de viktigste og mest toneangivende poesiutgivelsene i senere norsk litteraturhistorie. Schjerven Mollerin har undersøkt Volds arkiv fra tiden rundt diktsamlingens tilblivelse og forsøker å se diktene i et nytt lys.

I seks måneder arbeidet journalist James Bloodworth som løsarbeider for Amazon, han kjørte Uber, var telefonselger og hadde nulltimerskontrakt i eldreomsorgen. Slike arbeidsforhold inngår i det som på engelsk omtales som «gig economy». Det vil si et arbeidsmarked som karakteriseres av korttidskontrakter og frilansarbeid fremfor fast ansettelse. Millennium-generasjonen blir trukket til slike jobber ved at de blir lovet fleksibilitet og selvbestemmelse over egen arbeidstid, hvor andre benytter seg av slike jobber for å spe på en allerede fast inntekt. "Innleid og underbetalt" tar for seg det britiske arbeidersamfunnets store økonomiske og politiske problem, men må også ses i lys av større, mer globalt omfattende strukturer som den stadig økende andelen av mennesker som havner i kategorien «prekariatet». Arbeidere innenfor dette segmentet er ansatt i deltidsjobber og med korttidskontrakter og danner grunnlaget for en ny sosial underklasse. I kveldens samtale vil Jonas Bals, forfatter av boka "Hvem skal bygge

Litteratur på Blå feirer den nye norske oversettelsen av Witold Gombrowiczs siste, sprøeste og muligens beste roman: Kosmos! Witold Gombrowicz (1904–1969) utga Kosmos i 1965. Det ble hans siste utgivelse og et høydepunkt i et nyskapende og markant europeisk forfatterskap som har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Vi inviterer til samtale om romanen Kosmos, forfatterskapet til Gombrowicz og betydningen det har hatt for den norske litteraturen. I panelet: Agnes Banach – litteraturviter og oversetter. Har blant annet oversatt Kosmos, Transatlantyk og Dagbøkene av Gombrowicz til norsk på Flamme Forlag. I 2013 mottok hun Kritikerprisen for sin oversettelse av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tor Eystein Øverås – essayist, forfatter og litteraturkritiker. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen. Skuespiller Henrik Rafaelsen leser. Dørene åpner kl. 19.00. Samtalen begynner kl. 19.30. cc: 50 kr. Velkommen!

Litteratur på Blå og Vidarforlaget inviterer til lansering av Arild Utakers nye essaysamling "Tenker Hjernen? språk, menneske, teknikk". Boken prøver å si noe om språklighet som et grunnleggende trekk ved vår menneskelige eksistens. Den tar opp sammenhenger mellom språk og tenkning, tenkning og kunnskap, kunnskap og vitenskap, og den knytter språket til kroppen, til øre og øye, hånd og munn, og til eldre og moderne kommunikasjonsteknologier eller «språkteknologier», fra tale til skrift og fra telegraf til telefon. Den gir innsikt i gamle og nye betydninger av grammatikk, logikk, retorikk og etikk, utvikler begreper om teknologi og teknikk, fremhever feiltakelser og ufrivillig viten som veier til sannhet og den snakker om språkets grenser. Ikke minst fører den leseren inn i tankene til noen av dem som har tenkt best om språk. I panelet sitter nevropsykolog og forfatter Ylva Østby, Remi Nilsen fra Le Monde Diplomatique, sosiolog Øyvind Pålshaugen, filosof Amund Børdahl og Arild Utaker.

I januar 2019 er det 10 år siden Norges mest kjente filosof gjennom tidene, Arne Næss, gikk bort. I den anledning vil sesongens første kveld på Litteratur på Blå handle om Næss' liv og tanke. Han huskes gjerne som en viktig figur innenfor den dypøkologiske bevegelsen, men hans virke omfatter også arbeider innenfor språkfilosofi og vitenskapsfilosofi, fra tolkninger av Gandhis ikkevoldsfilosofi til Spinozas etikk. Denne kvelden ønsker vi å dekke det bredere registeret av Arne Næss’ interesser og innflytelser. I panelet: Inga Bostad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Per Ingvar Haukeland, filosof og førsteamanuensis ved institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Universitet i Sørøst-Norge. Samtalen er ledet av Ola Mile Bruland fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

Velkommen til en ny sesong med Litteratur på Blå! Høsten byr på mange spennende litterære nyheter, og blant dem, flere forfattere som kommer med sin bok nummer to. Som en vri på vår tradisjonelle debutantkveld, har vi invitert tre av disse, Ingvild Lothe, Maria Kjos Fonn og Frederik Svindland til å snakke om den visstnok så vanskelige andreboken (som også er minimum for å søke innpass i Forfatterforeningen!) Vil vil snakke om prosessen fra debut til andrebok som en inngang til å snakke om de aktuelle utgivelsene. Velkommen! Arrangementet er en del av Oslo Internasjonale Litteraturfestival. Se mer av programmet her: www.litteraturoslo.no I panelet: INGVILD LOTHE - f. 1990. Debuterte med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" på Kolon Forlag i 2016. Aktuell med den romanen "Havfruehjerte" høsten 2018. MARIA KJOS FONN - f. 1990. Debuterte med novellesamlingen "Dette har jeg aldri fortalt til noen" på ASCHEHOUG FORLAG i 2014. Aktuell med romanen "Kinderwhore". FREDERIK SVINDLAND - f. 19

W.G. Sebalds forfatterskap står i en særstilling i moderne europeisk litteratur. Fra debutboka "Nach der Natur" (1988) og til "Austerlitz", som utkom noen måneder før forfatterens død i desember 2001, ble Sebald gjentatte ganger, og stadig oftere, løftet fram som en av det 20. århundrets siste store forfattere av en mengde begeistrede kritikere, fra James Wood til Susan Sontag – som brukte Sebald som bevis på at "litterær storhet" enda fantes. Så hva slags bøker er det snakk om? Sebald er mest kjent for de fire prosabøkene "Vertigo" (1990), "De utvandrede" (1992), "Saturns ringer" (1995) og "Austerlitz". Bøkene lar seg ikke kategorisere: De er vel så mye reiseskildringer, essays, biografier, historiske verker og fabler som romaner eller novellesamlinger. Fortløpende føres dialoger med litteratur- og kulturhistorien, ofte i form av stjålne sitater, antydninger, henvisninger, fra forfattere som Kafka, Benjamin, Walser, Borges og Wittgenstein. Sjangerkrysningen forlenges av en utstrakt bruk av fotografier, og

Eline Lund Fjæren i et dybdeintervju med Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blå om sitt skjønnlitterære forfatterskap – som nå teller tre romaner. Forbruk i september (Oktober, 2018), som er Fjærens tredje bok, viderefører en særegen formbevissthet og sentrale motiver fra Ung jente, voksen mann (2013) og Klokken og sengen (2015), men er kanskje hennes sterkeste romantekst så langt. Romanen, som omhandler Emilie og Espen, henholdsvis lovende kulturjournalist og hakket mer etablert litteraturkritiker i en norsk ukeavis, fortoner seg som et kondensert, relasjonelt kammerspill om forstillelse, ensomhet og livsrytmer; det hun kaller den «generelle forvaltningen av et selv». Det kontrollerte stilleiet og de uventede beskrivelsene rommer både underspilt komikk og elegante perspektivskifter, og kan sende tankene til andre fremtredende stilister i samtidslitteraturen, som en Rachel Cusk. Samtidig er Forbruk i september en roman med et skjerpet blikk for det man kan kalle en litterær situasjonskunst – med stor teft fo

Er den norske barneboka fri for tabuer, eller finnes det fortsatt emner barnebokforfattere helst ikke skal belyse? I år er det ti år siden Rune Belsvik og Kari Stais Tjuven skapte kontrovers i media, med bokas skildringer av lille Jolver og naboguttene som ”gnir seg” med Eline. Boka ble blant annet kritisert for å være ”porno for barn”. I fjor sommer tematiserte Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus pornografi sett fra barnerommet i billedboka Sesam sesam, og også denne gang skapte seksualitetstematikken debatt. Mens mottakelsen av Tjuven etterlyste varseltrekanter, ble imidlertid Sesam sesam forholdsvis godt mottatt, på tross av hatmeldinger i forkant av utgivelsen. Er moderne barnebøker frigjorte fra krav om didaktiske hensyn, eller styrer voksen moral fremdeles hva som er passende å skrive om for barn? Har det knappe tiåret mellom utgivelsene av disse to bøkene medført en forskjell i mottakelsen, eller handler ulikheten tvert imot om hva slags seksualitet som fremstilles – og hvem den tilhører? Gro Dahle er fo

Velkommen til en ny tankegodskveld på Litteratur på Blå – denne gangen om den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein (1889–1951) og dagligspråkfilosofiens inntreden i litteraturteorien. Wittgensteins tenkning fikk for et drøyt år siden ny aktualitet i den norske litteraturdebatten gjennom Toril Mois bok The Revolution of The Ordinary (2017). Basert på blant andre Wittgenstein, Austin og Cavell forsøker Moi å vise hvordan litteraturen er det stedet hvor dagligspråket fornyer seg når virkeligheten endres, og boken retter en skarp kritikk mot mistenksomme lesestrategier og poststrukturalismens tegnforståelse. I Filosofiske undersøkelser (1953) tar også Ludwig Wittgenstein et oppgjør, men da med sin egen tidligere formal-logiske filosofi. I det som av mange regnes som forrige århundres viktigste filosofiske verk, retter han blikket mot språket i bruk, altså mot dagligspråket. Dette oppgjøret i Filosofiske undersøkelser kommer til uttrykk gjennom en dialog med en tenkt leser. Slik inviterer Wittgenstein leser

«Kvisetrynets umodne forestilling om hvem han ville bli: en som, rotløs, skriver tynne, litt merkelige bøker man gjerne skulle ha oppdaget i et antikvariat; essays man gjerne ville snublet over i et tidsskrift, en avis.» (Pål Norheim. Oppdateringer) Kvisetrynet fikk rett: Pål Norheim (1962–2017) etterlot seg et kresent forfatterskap, bestående av en håndfull tynne, litt merkelige bøker. Tre av disse – «Gottfried von Baaders dagbok», «Stemmegafler» og «Z» – har lenge vært ute av sirkulasjon, mens to bind av Oppdateringer, samt essaysamlingen Gutterommet og verden, foreligger på Kolon Forlag. I det offentlige er muligens Norheim vel så kjent som samfunnsstemme som for de litterære arbeidene. Og det er noe hemmelig over disse bøkene: De spenner vidt både språklig, sjangermessig og tematisk, og lar seg vanskelig plassere på noe litterært kart. Hva slags bøker er det altså snakk om? Litteratur på Blå inviterer til samtale om Pål Norheims forfatterskap. I panelet sitter forfatter, oversetter og litteraturkritiker H

Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»? I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa. Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet: STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennen INGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge Forlag JONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon

Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren in

Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder. Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i li

Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten A

Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert. Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samta